Mandag 12. Mars startet forhandlingene i årets hovedoppgjør mellom LO og NHO.

Oppgjørsformen er et såkalt «Samordnet oppgjør med forbundsvise justeringer»
Det betyr i praksis at LO og NHO utfører hovedforhandlingene for hele felleskapet,
og forbundene selv har mulighet til å gjøre mindre endringer i tariff, dersom det treffes enighet med sin motpart.

Forhandlings frist er satt til 22. Mars. Blir ikke partene enig, blir det mekling fra 3.-7. April. Om meklingen ikke fører til enighet, vil det bli streik fra den 8. April.


LOs krav til forhandlingene

  • LO ønsker å tette AFP-hullene. I forslaget til løsning for AFP ligger det å gjøre om ordningen til en opptjeningsordning. I dag er ordningen en kvalifiseringsordning der det er arbeidsgiver de siste sju årene før 62 år som avgjør hvilke rettigheter du får. LO foreslår nå å gi opptjening også til de som har jobbet i en AFP-bedrift tidlig i yrkeskarrieren.

    For å sikre sliterne krever LO forlenget kompensasjonstillegg i AFP-ordningen og et eget tillegg for sliterne ved tidligavgang.
    LO vil også at ny AFP i privat sektor samordnes med AFP i offentlig sektor.

  • Kravet om obligatorisk tjenestepensjon er at det gis pensjonsopptjening fra første krone, for alle stillingsandeler og fra en fyller 13 år.
  • LOs krav til reise, kost og losji – LO krever nødvendige endringer i Industrioverenskomsten som sikrer at arbeidsgivere ikke kan velte utgifter til reise, kost og losji for arbeidstakere som sendes på oppdrag over på den enkelte arbeidstaker. Løsningen skal ivareta målsettingen ved allmenngjøring.
  • LOs lønnskrav – LO krever økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene.

EL og ITs sine vedtatte krav for et eventuelt samordnet oppgjør er følgende:

  1. Forbedre vilkårene i AFP
  2. Begrense bruk av bemanningsbyrå

Våre krav er med andre ord godt ivaretatt inn i forhandlingene ?

 

Mulige Løsninger, det ligger fire forslag på forhandlingsbordet:

  1. Den første mulige løsningen dreier seg om å justere disse kvalifikasjonskravene. For eksempel at det ikke skal være nødvendig å jobbe sju år i en AFP-bedrift før pensjon, men at det kanskje kan holde med fem år.
  2. En annen modell er å opprette en ny tilleggsytelse for dem som faller ut av AFP-ordningen på grunn av sykdom eller andre grunner rett før de kunne fått AFP.

    I en slik modell opprettholdes AFP-ordningen slik den er i dag, men de som akkurat mister retten til AFP kommer over på en annen ordning.
    Dette kan likne på betinget tilleggspensjon, slik de har blitt enige om i offentlig sektor.

  3. LO ønsker primært denne løsningen: Å gjøre AFP-ordningen om til en gradert ordning. I dag er ordningen slik at enten er du kvalifisert for AFP, da får du 100 prosent, hvis du ikke er kvalifisert får du ingenting.

    Det forhandlerne ser på nå er muligheten for å få til en gradert ytelse, basert på antall år i en AFP-bedrift. Hvis en har en opptjeningstid på 40 år, vil hvert år gi 1/40 eller 2,5% rettigheter til ordningen.

    Et problem med denne ordningen er at arbeidstakeren kan oppfatte dette som en rettighet, og de tror at bedriften «skylder» arbeidstakeren penger. Denne gjelda skal da i utgangspunktet føres som en forpliktelse i bedriftens regnskap, og kan føre til økt gjeld og økte avsetninger.

    Dette var også en problemstilling for ti år siden da den nåværende AFP-ordningen kom. Da fikk partene en skriftlig garanti fra regjeringa om at AFP-forpliktelsene ikke trengte å føres i bedriftenes balanse. For å få til denne modellen må en få et tilsvarende brev fra regjeringa.

  1. Den fjerde modellen som det arbeides med er å legge om AFP til en opptjent og innskuddsbasert tjenestepensjon. Dette er den ordningen som de har kommet fram til i Danmark, og som blir vurdert som et godt pensjonssystem. Her betaler arbeidsgiveren normalt inn åtte prosent av lønna til pensjonen, mens arbeidstakeren betaler fire prosent. Det største problemet med en slik ordning er at det i en overgangsfase vil kreve dobbelt innbetaling. Dagens AFP-ordning er en «pay-as-you-go»-ordning. Dagens innskudd i AFP-ordningen betaler dagens pensjon. I prinsippet er det ikke noe pensjonsfond i AFP-ordningen.


    Dette forslaget vil innebære at det bygges opp fond for å betale framtidas pensjoner med.
    I en periode må arbeidsgiverne betale dobbelt: Både til dagens pensjonister og spare opp til framtidas pensjonister.
    Dette vil vare helt til den siste av dagens AFP-pensjonister er død.
    En måte å komme seg unna dette på er at staten overtar regninga for dagens AFP-pensjonister mot å slippe eller redusere betalingene i framtida.